Sekstitre eller sekstifem dager, litervis med kaffe, ørten batterier, våte sko, kalde fingre, rare blikk, og nesten blakk. Postkortene som aldri ble sendt, har blitt til en bitteliten bok. Så liten at én med ti tommeltotter slet med å håndtere den, men helt perfekt for hendene som skal passe på den herfra og inn. Den eksisterer, men samtidig ikke. Litt som motivene avbildet i boken; stedene, tingene, landskapene, rotet, skrotet, skrallet og fjellet vi bare kjører forbi, alltid på jakt etter det piktoreske, det vakre, det grønne, det ekte, det neste, det beste. Litt som i livet.
Back to Top